Visjon

Vår visjon før, i dag, og for fremtiden.

Siden starten av vårt firma i 1920, har nok den viktigste tanken alltid vært å skape ett firma som skal være seriøst på alle fronter. Tanken har alltid vært å skape trygge og lang-siktige arbeidsplasser for oss selv, og våre ansatte. Dette har opp gjennom årene vært krevende i en bransje som har hatt en stor utvikling. Vi driver i dag en av Norges ca 25 siste spesialiserte

slakterforretninger. Slike forret-ninger nærmest myldret det av på 1950 tallet. I dag er dette nærmest blitt som severdigheter å regne. At vår forretning fortsatt er i drift i dag, og at vi fortsatt kan skilte med en økonomisk trygg arbeidsplass for våre ansatte er nok ingen tilfeldighet. Dette har

med visjoner og planer å gjøre. I motsettning til en mengde slakterforretninger rundt om i Norge som på 1960 og 70 tallet ble hengende fast i den "gode gamle" måten å drive forretningen sin på, og derfor måtte vike plassen, og legge ned driften til fordel for de mange supermarkedene som poppet frem overalt med store varespekter og masse spennende produkter, har vi alltid vært åpne for nytenkning.

Det var på ingen måte bedre for oss enn for noen andre disse skjebnesvangre årene. Vi var også som så mange andre inne på tanken om å legge inn årene mens leken fortsatt var god. Men samtidig er det noe rart med et familieforetak som har vært drevet i flere generasjoner. Det er på en måte et familiemedlem det også. Og den nærmeste familien gjør man jo det meste for å ta vare på. Derfor måtte vi begynne å tenke nytt. Vi måtte lage flere ben og stå på.

Det er ett ordtak som heter: "If you can´t beat them, joyn them!" Som sagt så gjort. Vi utvidet vår engrosavdeling, og leverte ferdigpakkede kjøttvarer til en rekke kolonialforretninger og supermarkeder i våre nærområder. Dette var før de store kjedenes inntog, så det var mye enklere å få hylleplass den gangen. Vi åpnet også en egen kjøttavdeling hos O.T. Løvstad på Helle, samt overtok en kolonialforretning på Øya i Kragerø.

Når kjedene gjorde sitt inntog på 1970 - 80 tallet ble de store aktørene valgt til fordel for oss som var små. Nå ble det pressing av priser og leveringsavtaler som var umulig for oss og bli med på. Da ble storhus-holdning redningen vår. Kafé og restaurantnæringen så fordelen med en lokal produsent og leverandør. Disse hadde / har som regel begrenset lagringskapasitet, er opptatt av ferske råvarer og mulighet for rask levering ofte. På denne tiden startet vi også vår cateringavdeling som leverte snitter og koltbord.

På 1980 - 90 tallet var det lavpriskjedene som poppet opp overalt. Mat skulle ikke koste noe. Forretningene presset prisene i bunn, og vel så det. For eksempel ble typiske julevarer som kalkun og ribbe solgt ut med store tap i forhold til innkjøpsprisen. For en forretning som vår, som tross alt skal leve av og kun selge kjøtt og kjøttprodukter sier det seg selv at dette er en karusell vi rett og slett ikke har råd til å ta. Nettopp derfor må vi konkurere på en etter vår mening mer ærlig måte. Vi konkurerer med gode gamle forretningsmessige sunne tanker. Best service, best kvalitet, riktig pris, størst og best utvalg alltid, og selvfølgelig det og ha varen når kunden ønsker den. Vi kan her som eksempel nevne at hos oss kan du gjerne få årets ferske juleribbe på selve julekvelden om du skule ønske det. Som du ser forsøker vi å være best på alle områder, mens vi sier at prisen skal være riktig. En gammel forretningslærdom er at alle tap må dekkes inn på en eller annen måte. Det sier seg selv at når noen selger julens hovedhandelsprodukter med store tap, må dette tapet nødvendigvis dekkes økonomisk andre steder. Kanskje er det nettopp derfor vi til stadighet får høre setningen; " koster det ikke mer?" hos oss. Til det vil vi svare: Noe er nok dyrere, men mye er faktisk merkbart billigere. Det er dette som er riktig prissetting. Prøv oss, og du vil nok få en god overraskelse du også.

Uansett skapte denne måten å drive forretning på problemer for oss igjen. Nytenkning måtte nå til igjen. Kalkun som stort sett uansett er frossenvare tok vi ut av vårt sortiment. Ellers satset vi på skikkelig fersk juleribbe. Ribben som de store slakteriene hadde lagret på fryselager siden sommeren, og ofte lenger enn det, kunne kjedene selge. Samtidig satte vi igang med produksjon av en rekke nye produkter. Produkter du ikke ville finne i kjedebutikkene. Pølser skulle vise seg å være et riktig kort å satse på. Etter masse prøving og feiling har vi i dag Norges største utvalg av egenproduserte pølsevarer. Pr. året 2010 kan vi skilte med hele 45 forskjellige slag. Og det morsomste nå er at nå maser mange av kjedebutikkene om leveranser igjen. Mer enn noen ganger før faktisk. Nå har vi faktisk ett luxusproblem. Vi må velge og vrake.

Vi driver i dag en liten, menn sunn og frisk slakterforretning i Kragerø. Vi har vært store en gang, men har innfunnet oss med at vi faktisk er lykkeligere som liten. Vi har vært gjennom mange harde perioder og omstillingsprosesser. Våre største utfordringer i dag ligger nok mest i myndighetenes og Eu´s stadig økende krav i form av utfordrende forskrifter og regelverk. Det sier seg selv at det til tider kan bli mye hodebry når vårt lille firma med 4 - 5 årsverk må leve etter de samme reglene som f.eks Gilde Nortua med flere tusen årsverk. Vi har klart det til nå, og forhåpentligvis vil vi klare det i fremtiden også. Nå satser vi for fullt med gode varer og god sevice. Og vi kan love at vi har mange uprøvde planer liggende om det skulle bli behov for nye visjoner i fremtiden.

På bildet ses Roger Brubakken og Tove Sellén ved utdelingen av KV og Sparebanken Sør sin "Sørvispris".

Vår bedrift ble en av fire delfinalister.

De andre var Kragerø Bibliotek, Kragerø apotek Vitus og Stopp en halv pub.

Finaleprisen 2009 gikk til en av våre gode engroskunder: Stopp en halv pub.

Vi gratulerer Stopp en halv med seieren.

Bildet er fra utdelingen av håndtverkerprisen 2010, som vi vant.

På bildet ses fra venstre Benedichte, Roger, Olav og Steinar Brubakken. Lengst til høyre ser vi Kragerø Kommunes repressentant: Ellef Ellegaard som delte ut prisen.